Prepping i krigens dager
En liten titt i historiebøkene eller en rask prat med noen fra den eldste generasjonen vil bekrefte at det ikke alltid har vært gode tider i Norge. Det første krigsåret begynte man å rasjonere varer som kaffe, mel, sukker, brød, kakao, sirup, kaffeerstatning og fett. I krigens andre år begynte Norges befolkning å rasjonere meieriprodukter, egg, kjøtt, flesk og senere poteter. Mange måtte dyrke og skaffe sin egen mat som det aldri var overflod av.
Etter krigens slutt i 1945 ble det et stort oppsving og fellesskapsfølelsen for å bygge opp landet igjen var stor. Dugnadsånden var viktig, og vi tenkte ikke bare på oss selv. Det var viktig og riktig å bidra til det som var til felles beste for alle. Petter (62) forteller at i hans nære omkrets hørte han at det var viktig å skaffe arbeid til mange i nærområdet, slik at de kunne klare seg selv. Dette ga folk selvtillit, glede og en følelse av selvstendighet som de ikke hadde hatt siden før krigens dager. Dette ga nordmenn en følelse av fellesskap og et bedre levesett.
Har vi matlager i Norge?
Ifølge en artikkel fra det Norske totalforsvars forum har ikke beredskapslager vært i bruk siden Bondevik 2-regjeringen i 2002. Lageret har en kapasitet på 185.000 tonn korn. Den 24. februar 2022 igangsatte Russland angrep på Ukraina, og urolighetene kom brått på oss alle sammen da det var lenge siden vi hadde vært vitne til krigsscener i Europa. Krig ble plutselig mer virkelig for mange. basert på det vi vet om historien, er det naivt av den norske regjeringen å ikke bruke kornlageret som sikkerhet for den norske befolkning?
Det finnes mange råd om egenberedskap og beredskap på nett, og her kan man lese råd om å lagre 2 knekkebrød per person eller en pakke havregryn per person. Ofte kommer rådene fra institusjoner som ikke er klare til å ta vare på befolkningen i tilfelle krig eller andre nødsituasjoner. Norges befolkning var 1. januar 2022 5,43 millioner, ifølge Store norske leksikon. Kan det tenkes at enhver familie som vil sikre seg selv bør drive med prepping?
NRK skrev 7. Mai 2022 om nordmannen Max Gelink som har et kriselager med mat hjemme. Max følger rådene fra Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Disse rådene er basert på at husholdninger skal klare seg selv i minst tre døgn. Dersom en krise inntreffer, eller ennå verre, krig. Vil et matlager på tre døgn være realistisk?
Vår oppgave å ta vare på familien
“Det er mange av oss der ute som er opptatt av å tenke litt lenger”, sier Petter (62). Selv vokste han opp i en tid hvor matlagring var helt vanlig. «Det er ikke utenkelig at noe uventet skjer i løpet av 2022. Det minste jeg kan gjøre for familien min er å være forberedt så godt jeg kan. Er det ikke enhver manns ansvar å sørge for at familien har det de trenger?. Vi må takke våre forfedre som preppet, for det er takket være de at vi er her».
Har fellesskapsånden forsvunnet?
Etter krigen ble det bygget et statlig system som skulle sørge for at alle kunne få hjelp når de trengte det. I utgangspunktet skulle folk klare seg selv, men dersom alt var ille og levesettet gjorde det slik at familien ikke var i stand til å klare seg, så fungerte staten som et sikkerhetsnett.
Dette sikkerhetsnettet har reddet mange, men det ble samtidig en sovepute for de som ikke ville arbeide. I starten var det ikke kjekt å gå på NAV, men etterhvert så ble det helt vanlig og at staten skulle bidra når det enkelte ikke klarte seg selv eller ønsket å arbeide. Arbeidslivet hadde også større krav til hvem de ville ansette og de ansatte ikke lenger de som ikke kunne bidra til å skape verdi for selskapet.
Å bygge sitt eget beredskapslager
En egoistisk tankegang styrer i dag vårt samfunn. Det kan virke som at hva slags rettigheter en person har, er viktigere enn hva slags hjelp de trenger. Det som i utgangspunktet ble laget for hjelpe folk over en kneik, har i dag blitt et krav for hvor vi skal ha retten vår. Har vi gitt bort vår egen selvstendighet til staten? Kan det tenkes at denne forventningen om at «staten tar vare på oss» gjør at vi ikke lenger tenker selv?
Å ha et matlager er utenkelig for mange, på samme måte som da 2. verdenskrig brøt ut, var dette utenkelig for mange. Vi har mye penger i Norge, vi er godt vandt til at staten tar vare på oss og mange tenker de bare kan kjøpe det de trenger. De stiller seg kanskje ikke spørsmålet «Hva gjør jeg hvis landegrensene stenges for import?». Når noen forteller nordmenn at de må bygge et lager med mat for overlevelse, så er det en tanke som er totalt ny for mange. Denne oppgaven om å ta vare på oss, ønsker vi virkelig å legge den til staten?
Prepping er mer og mer vanlig
Tanken om å klare seg selv har grodd frem hos flere, men det er ikke godt å vite hvor man skal starte. Paul (42) er oppvokst på en gård i Yarwun i Australia. Han bosatte seg i Norge etter han traff sin norske kone. Paul har igjennom sine forfedre og erfaringer i livet lært mye om prepping og å klare seg selv. «Mine forfedre overlevde hungersnød i 3 generasjoner uten hjelp fra noen. De var del av et samfunn som visste hvordan man skulle jobbe sammen for å overleve».
Riktig lagring er viktigere enn riktig mat
Han fortsetter: «De lærte meg om viktigheten av å ha riktig lagring for å unngå dyr, skadedyr eller andre ødeleggelser. En annen ting folk ikke tenker på er å dyrke, jobbe og lagre mat i gode tider. Du vet aldri når det er for sent. Vi kan ikke forvente at andre tar vare på oss dersom vi ikke har gjort noe for å forberede oss selv».
Dersom tider blir vanskelige og det blir lite mat i verden så vil vi ikke klare å skaffe mat uansett hvor mye penger vi har. Det er derfor lagring av mat er viktig. Kanskje vil det være avgjørende for fremtidige generasjoner at vi har vært gode på prepping?
